Har osama klokka på begge hendene eller? Er det samme dag også? Eller?
Ferdig med konspirasjonsteorier snart eller?
I dag er det en helt spesiell dag
“Vi har stengt alle dørene”, og vet at nord for solen betyr å følge drømmene. Hva det enn betyr vet jeg enda ikke, for det finnes så mange drømmer, men de blir med drømmer. Og da vet jeg ihvertfall at jeg drømte om ikke annet. Sånn er nå det. Drømmen akkurat nå ville vært å. Det vet jeg ikke. Har det ganske fint her jeg sitter, jeg. Tusen takk. Og der slo radioen på seg av seg selv 
Og det ble så her ohia o i ha cha do ri a ho ri …….
Comments Off
Nå flykter
jeg igjen. Inn i skjermen, men har kun tenkt til å være her bittelittegranne. Noen ganger styrer lysten meg, andre ganger behovene. Mest av alt er jeg kanskje altfor spontan å faller rett i koppen. Man kysser ikke en mann for å miste et vennskap, man kysser en mann fordi man liker å kysse. Man liker å kysse denne som er best å kysse, men man trodde ikke at man skulle forpeste en annen som sitter på den andre siden av kloden å klør seg i månen for at. Det ER SLIK VI VIL HA DET! Eller hva, Herr kålrot?
Man trodde man fikk gummisålene ganske godt befestet ned i jorda, så godt at det sier skvopp når man går en hvilken som helst vei, men så ser man at alle reiser fra seg selv, og jeg har ingen spesielle utsikter eller mål å reise til, for på veien så er jeg kun et reisepunkt. Vest for stammespråket.
Litt til.
Så ser jeg selvfølgelig at jeg ikke får gjort annet enn å komme litt mer til bunns i saken jeg nå har kommet opp i. Og vips så blir det mer surr. Men jeg har ikke lagd det surret. Det var den vinden. Jeg følger vinden:)
den vinden var sur og samtidig med en bris av noe nytt og friskt. Våkn opp liksom. Så våkner jeg å ser at det er på tide å ta konsekvenser for egne handlinger og ikke minst. Ansvar for eget liv!
Så lager man litt sur nedbør, slik at de ikke kommer altfor tett innpå. Og så sier man det får du ordne selv!
For jeg prøver nemlig å lage en sol, og har ikke laget noe som helst uvær. Det har du klart fint selv:)
Så sier jeg at jeg elsker vinden for å komme nærmere. så kommer jeg helt inntil å skjønner at jeg er ikke et problem, jeg er en problemløser. Så man slutter å kysse, mens man fremdeles lar månemannen klø seg i hodet. Forlater vest undergrunnsbanen å starter nord for sol.
Hvor enn det måtte være vet jeg enda ikke?
Uansett har jeg ikke tenkt til å feire Neste Nisan i Mongorra.
Hvor er Nord for sola tro?
Norpolen? Skal jeg bli nordpolsk? hehe…
Litt musikk før jeg leser mitt hjertets livsfilosofi. Kanskje jeg faller pladask for Jerusalem.
JEG SKJØNNER INGEN TING!!!!!??????????
Takk og pris litt holdt nå, så blir det bra. Noen ganger er de stumme ord verdt forstummet
Dette kan bli spennende…Noen menn kler seg nakne. HELT!
“Men den rigtige rejsende er den, der bare stiger. Om bord let hjertet og som ingenting har med, Som aldrig nogen sinde fra skæbnens mønster viger Og, uden en forklaring, alltid siger; Afsted.”
Jeg ser frem til 2017.
Huff.
Jeg skal aldri gifte meg, aldri få barn, og aller viktigst av alt Aldri forelske meg.
Etablerer kurs. Fra tanke til handling. Man reder som man går, heter det ikke? Høster som man ligger, sår som man står.
Jeg må redde en fisk.,
Jeg mener å si at jeg ikke la ut noe som helst agn for bakteriefull fisk. Havet er forpestet!! Ikke rart så mye som bubler.
DA ER DET BARE Å SETTE I GANG DA. Fortsette der det slapp i hvartfall.
Pluralisme.
Gjør han så gjør jeg. Den er slitesterk. Da mener jeg tråden. Så hvem tar oppvasken? Man kan si man skjønner det, vel?
Hvis det er så at man bedøves ved å prøve å flykte, så kan man bedøve seg i en hel evighet. Det er ikke slik det ser ut. Vil jeg komme til å si. Det ser ikke slik ut. Det ser ikke slik ut. Feil arena. Ny bedøvelse. Hvordan ser det ut. Nei ikke hjertesorg. Hvordan ser det ut.
Det ser ut som om jeg gikk mot et tårn, som viste seg å være et islott. Så jeg kom ikke inn, men snømannen smeltet allikevel, da jeg var i nærheten. Det passet akkurat der og da. Det er en tid for alt. Så sendte iskongen meg avgårde med istapper i håret. Og de er der fortsatt, men jeg finner snart varmen i ekte vinterpels…Noen gange ser man hvitt, der det er sort, og omvendt. Jeg så visst begge deler, men det finnes visst mange slike steder. Nå er det sort hvitt.
De har mistet sine hoder, både sokrates og afrodite. Ka skal dei med Hauer? Nettopp, Vi må sette på plass hodene. Bruk hodet! Det går ikke så lenge jeg ikke har et! Hva gjorde sokrates? Han limte det på plass
Åhh nei. Jeg orker ikke mer regn:( Tro nå ikke alt du hører.
Er det sånn han vil ha det så VÆRsågod! Elsk dine fiender er absurd. Jeg har sluttet! Skal jeg si hvorfor. Det finnes ingen:)
FOR DI: Jeg limte det på plass:) Hodet!? Halv limt? Slutt med der:) Hellimt hode. Jeg kan ha en mann som reiser støtt og stadig jeg, Bare han reiser i fornuft, og ikke fra seg selv. Fra seg selv, non må ofre seg selv for fornuften.
Ja, men innen visse grenser. Og så lenge ærligheten vinner over dårsskapen. Da er det bare å vente til neste påstigning. Jeg venter ved broen. Hvilken bro? Det finnes bare en bro, og den har to veier. Tochè Hvorfor sa du det nå? Fordi det var noe som dukket opp tidligere i dag. Ja, men da var det bare trist å si det. Og nå da? Nå var om å finne ut hvilken side vi er på. Og om vi har tenkt til å bevege oss over eller under, eller hvor du nå snakker om, og si meg hvorfor?
Noen ganger når man tenker, så kan man gå inn i dømmeland, og i drømmeland får vi noen svar vi trenger tror jeg. Så meningen er kanskje at vi må til et annet sted, eller ihvertfall mot noe som viser vei. Ok. Men hvorfor må vi til broen?
Fordi det du har vært med på nå, må vi forlate. Men hvorfor akkurat en bro? Fordi vi trenger et høyt steg. Og et stort et over noe som er ganske vanskelig å komme over uten en bro. Det er juks. Fordi først må mn bygge en bro! Jeg er broen. Vanskelig bro da. Drømmer vi nå? Nei Hvem må jeg forlate?
Du må bare komme til broen du:) Ja, men hvis du er bron er jeg på broen nå vel? Flykter jeg? Nei du helbreder:) Er vi der nå? Hvis vi vil Ja, men jeg skjønner ikke hva du mener? Ser du meg? Nei bare drømmer. Ok da ser du meg i drømmen:) Da flykter vi da? Hvis du mener det så ja. J, men hvor er du på ekte og hvor er denne broen på ekte og hvordan og hvorfor og hva skal jeg gjøre !?!?!?!?
Du kan begynne med å gå et skritt i riktig retning. Ok. Takk. Si første skrittet hvor og hva?
Åpenhet? For hvem? Vi har det fint sammen:) Vi har det fint sammen Ingen ting er bedre enn det nå:=)
Ok. Det var ett. Nå da? Vi må fortsette å ha det fint sammen å ta vare på hverandre?
Ja veldig bra:) Det gjør vi:) Neste skritt? Som at når noen får oss til å bli lei oss ikke la de få lov til å gjøre det igjen? Fint
Neste: Vi må gå fra de som har såret oss alt for mange ganger..
Hvorfor det?
Fordi vi blir bare lei oss igjen. Stort skritt
Men det er ikke så godt. En stor smerte er kanskje bedre enn mange små? Dessuten går det over Jeg tror ikke det går over. Først litt hopp også litt tru:)
Hehe:) I universet er ingen ting opp eller ned:)
Kan jeg få noen dråper lys?
Ja det går ikke å komme nord for sola? Jo fordi vi er i verdensrommet. Glem verdens rommet:) Nord for sola er i verdensrommet. Verdensrommet er rundt sola. Nordpol på sola? Sola forholder seg ikke til noe. planetene går rundt sola. Så ingen ting er nord for sola? Er du sikker på at sola står stille? Jeg går ikke med på det. Kanskje du er Nord for sola ? Sola er i midten. Ja men hvor er jeg hvis jeg er nord for sola da? Da er jeg i canada eller grønnland nå? He? Nei Hvis du er nord for der det er lyst så er du. hheh…hehe. ok sånn. nord for sola? Se på stjerne himmelsen så finner du det Ja men det er som mange soler. Ok. Da finnes det ikke nrd for planetene hellr? Kopernikus. Hvor er du? Først
Heheh:)
Bakgrunn
Den kopernikanske vending
Nikolaus Kopernikus var ikke den første til å mene at Jorden gikk rundt Solen, men han var den første som ga en klar og systematisk presentasjon av argumentene for et heliosentrisk system. Det var også Kopernikus som veltet det ptolemeiske verdensbildet. Kopernikus forandret og relativiserte vår verden.
Harald Aastorp
frilansjournalist
Mandag 24. mai 2004
kl. 05:00
Nikolaus Kopernikus revolusjonerte i 1543 astronomien med sin godt underbygde teori om at Jorden beveget seg rundt Solen. Han forkastet det rådende geosentriske system, og ble med det moderne astronomis startpunkt. Det at Jorden ikke lenger var i sentrum for alle ting fikk også følger for mange andre aspekter av menneskers liv.
En polsk europeer
Nikolaus Kopernikus ble født 19. februar 1473 i Thorn, som i dag heter Torun, langs elven Wisla mellom Warszawa og Gdansk. På denne tiden lå Thorn i den polske provinsen i det daværende Prøysen.
Det er en viss diskusjon om hans nasjonalitet og om hans familie kom fra Schlesien eller Polen. Det antas at han var polsk. Det andre alternativet er at han var tysk. Andre staveformer på etternavnet er blant annet Copernicus, Koppernigh, Köppernigk, Cupernic og Czeppernick.
Som alle andre med tilstrekkelige språkkunnskaper kunne han, uavhengig av nasjonalitet, delta i tidens dannede latinspråklige fellesskap.
Ikke fattig
Kopernikus vokste opp i en familie som i stor grad arbeidet innen kirken, og den var i stand til å gi ham en bred humanistisk og naturvitenskapelig utdannelse. Faren var en velstående forretningsmann, men han døde da Kopernikus var ti år gammel. Hans mor var allerede død.
Hans onkel på morssiden var den høytstående prelaten Lucas Watzenrode, og han tok over ansvaret for Nikolaus og hans tre yngre søsken. Nikolaus Kopernikus studerte matematikk og klassiske fag i Krakow 1491-95, og jus og astronomi i Bologna 1495-1500. Deretter ble det jus, medisin og gresk i Padova 1500-1503. I 1503 tok han doktorgraden i kanonisk rett i Ferrara, og han dro deretter hjem. Han forlot aldri Polen siden.
Da onkelen ble biskop i Warmia (tysk: Ermland) i 1497, ble Kopernikus utnevnt til domherre i Frauenborg, men han var fritatt for kirkelige plikter i mange år fremover.
Frauenborg er dagens Frombork, og ligger øst for Gdansk mot Kaliningrad. Her levde han mesteparten av tiden etter at han kom tilbake fra Italia. Senere fikk han en stilling i en kirke i Wroclaw i Schlesien hvor han var til han gikk av mot slutten av livet.
Dyktig på flere felt
Han arbeidet ikke bare med astronomi, han arbeidet med en pengereform og publiserte arbeider om pengers verdi. Og han kom opp med en tidlig utgave av hva som innen økonomien er kjent som Greshams Lov.
I krigen mellom Polen og Den Tyske Orden i 1519-1524 forsvarte han Olsztyn (Allenstein) med suksess. Men det er jo som astronom han ble kjent.
Gresk astronomi
Som i så mange andre fag, var grekerne tidlig ute i astronomien. Thales fra Milet skal ha vært den første i historien til å forutsi en solformørkelse som skjedde 28. mai 585 f.Kr. For grekerne var astronomi et felt for beskrivelse, i motsetning til forklaring.
De knyttet derfor astronomien til matematikken, som vi fremdeles gjør, men i motsetning til oss knyttet de den ikke til fysikken. De lovene vi hadde kommet frem til for livet på jorden ble først virkelig anvendt på himmelens legemer med Isaac Newton og hans gravitasjonslov.
Pythagoras
Matematikeren Pythagoras (ca 569 – 475 f.Kr.) satte spor etter seg også i astronomi og fysikk med sin idé om at komplekse fenomener måtte forenkles fordi de skyldtes mer grunnleggende og enklere fenomener.
Dette har jo siden vært matematikkens sukssesfylte rettesnor: finnes det to metoder til å regne ut riktig svar, er den mest tungvinte og kompliserte metoden rett og slett feil. Denne ideens kraft kan vi se i arbeidet til Newton, og ikke minst hos Albert Einstein.
Den greske mystikeren og matematikeren Pythagoras fra Samos (ca 569-475 f.Kr.) var en av oldtidens store vitenskapsmenn.
Philolaus
Philolaus (ca 480-405 f.Kr.) var elev av Pythagoras, og trolig en av lærerne til Demokrit. Han skal ha vært den første til å foreslå at jorden beveget seg i rommet, men da mente han ikke at vi beveget oss rundt solen. Hele solsystemet, inkludert solen selv og den (fremdeles) uoppdagede motplaneten til Jorden roterte rundt en sentral ild, Estia, som var universets sentrum og dessuten huset til Zevs.
Aristarkhos fra Samos
Aristarkhos (ca 310-230 f.Kr.) var en aleksandrinsk astronom og matematiker. Han var den første i historien som vi vet foreslo et heliosentrisk solsystem, men hans autoritet strakk ikke til mot Aristoteles og senere Ptolemaios.
Hos den greske historikeren Plutark kan man finne følgende:
“[Cleanthes, a contemporary of Aristarchus] thought it was the duty of the Greeks to indict Aristarchus of Samos on the charge of impiety for putting in motion the Hearth of the universe [i.e. the earth], . . . supposing the heaven to remain at rest and the earth to revolve in an oblique circle, while it rotates, at the same time, about its own axis.”
Ideen om det heliosentriske system ble ikke godt mottatt. Nå var ikke dette det eneste forslaget Aristarkhos hadde. For eksempel mente han at grunnen til at stjernene ikke hadde noen observerbar parallakse, var at de var uendelig langt borte. Og det hadde han jo rett i. Han beregnet også månens omkrets til 14 000 km, mens den i virkeligheten er i underkant av 11 000 km.
Klaudios Ptolemaios
Den som i lang tid kom til å dominere astronomien fullstendig, var Klaudios Ptolemaios. Han var en egyptisk astronom, matematiker og geograf som virket rundt år 140-150 e.Kr. i Aleksandria.
Navnet Ptolemaios er makedonsk og ble båret av de 15 gresktalende konger som styrte Egypt etter at Aleksander den store erobret landet. Den mest kjente av alle ptolemeere er likevel Kleopatra, som også ble den siste på tronen.
Klaudios Ptolemaios utga en håndbok i astronomi i 13 bind – Syntaxis Mathematica eller Almagest som den heter på arabisk – som har gitt ettertiden kjennskap til andre greske astronomer som Hipparkhos og i det hele tatt gitt uvurderlig innsikt i oldtidens astronomi.
Det geosentriske system
Han gjør også rede for et verdenssystem hvor Jorden er Universets midtpunkt. Dette geosentriske systemet har fått navnet “det ptolemeiske verdensbilde”. Verket er ikke bare originalt av Ptolemeios selv, det er en overtagelse og videreutvikling av eldre aleksandrinske astronomer som Apollonius.
Ptolemeios var ikke bare astronom. Her er et av hans kart.
Almagest inneholder en fullt utbygd trigonometri, og til beregning av slike størrelser brukte han den geometriske setningen han har fått oppkalt etter seg – Ptolemaios’ sats.
Allsidig mann
Han oppdaget også eveksjonen og refraksjonen, og han oppfant astronomiske instrumenter. I tillegg skrev han blant annet en geografi og et musikkteoretisk verk. Det siste er av særlig stor verdi for kjennskapen til gammelgresk musikk.
Eveksjon er den forstyrrelse som for eksempel Månen har i sin bane på grunn av andre objekter enn Jorden, og i dette tilfellet gjelder det spesielt Solen. Refraksjon er den forstyrrelse og avbøyning som skjer med lys fra for eksempel stjerner og planeter når det passerer Jordens atmosfære.
Ptolemeios’ ord ble lov
Ptolemeios ble med sine bidrag til astronomien den ubestridte autoritet innen astronomien. Og det var en posisjon han beholdt i 1 400 år, helt til han ble utfordret av Kopernikus.
Wojciech (Albert) de Brudzewo hadde utgitt en bok i 1483 som riktignok sto for det geosentriske syn, men som inneholdt tvil og kritikk av blant annet hjelpesirklene (episyklene) som måtte brukes i stort omfang for å få det Ptolemeiske system til å gå opp.
Kopernikus fikk inspirasjon fra andre
Dette bidro til å styrke en kritisk atmosfære som allerede eksisterte ved universitetet i Krakow. Og det var jo her Kopernikus begynte sine studier. Det er trolig at Kopernikus hadde private diskusjoner med sin lærer de Brudzewo.
De Revolutionibus
I 1543 kom De Revolutionibus ut. I et tidlig manuskript av boken har Kopernikus skrevet “Philolaus trodde på jordens bevegelighet, og noen sier til og med at Aristarkhos fra Samos hadde samme mening.” Av ukjente grunner strøk han ut denne passasjen før boken ble publisert.
Tok lang tid før striden kom i gang
Som vi har sett tok det lang tid før striden om det heliosentriske verdenbildet virkelig kom i gang. Hovedtanken hadde tross alt sirkulert blant astronomer i flere år før Kopernikus ga ut sin bok.
De Revolutionibus ble kommentert av folk som Michael Maestlin og den ledende jesuitt innen astronomien, Christoph Clavius – uten at det ble oppstyr av den grunn.
Giordano Bruno
Dette endret seg ikke stort før Giordano Bruno (1548-1600) og Galileo Galilei(1564-1642) kom på banen. Galilei leverte også det første observasjonsbevis for Kopernikus med sine studier av fasene til Venus i desember 1610.
Bruno videt ut Kopernikus og hans heliosentrisme til å gjelde hele Universet, og postulerte at det var uendelig og befolket med stjerner som vår egen sol og planeter som vår egen jord.
På denne tiden styrte religion i stor grad forskningen – både i kristne samfunn og ellers – og dette uendelige fysiske univers ga dårlig plass til Gud.
I 1591 ble Bruno fengslet av inkvisisjonen, men det var for sine teologiske oppfatninger. I år 1600 ble Bruno brent som kjetter.
“Det Kopernikanske korstog”
Galileo Galilei startet sitt “kopernikanske korstog” for det heliosentriske system, noe som førte til at det ble utformet et romersk-katolsk dekret mot kopernikanismen i 1616, og samme år ble det krevet at De Revolutionibus skulle endres på noen mindre punkter.
Men kontroversen fortsatte, og den toppet seg med Galileis utgivelse av sin Dialog over de to største verdenssystemer i 1632. På tross av at boken på forhånd var forelagt paven, ble da Galilei stevnet for inkvisisjonen.
Galileo Galilei var en overbevist kopernikaner, og han gikk i strid for sitt syn.
Galilei ble først dømt til livsvarig fengsel, men ble siden benådet av paven og fikk husarrest resten av livet i stedet. Han fikk også forbud mot å utgi sine skrifter. Boken til Kopernikus ble forbudt.
Striden med Galilei ble avsluttet i 1992!
Den katolske kirke forfulgte konsekvent denne nye vitenskapelige og filosofiske mentaliteten. De Revolutionibus forble på indeksen over forbudte bøker helt fram til 1835. Teologer gikk gjennom affæren med Galilei påny, og først i 1992 erklærte pave Johannes Paul 2. at “…vitenskap har sin rettmessige frihet innen sin egen sfære.”
Kopernikus selv døde 24. mai 1543.
Kopernikus endret vår plass i kosmos
Det viktigste aspektet med arbeidet til Kopernikus, er at det over tid endret menneskets plass i kosmos for all fremtid. Vi hadde ikke lenger vår begunstigede plass i sentrum av Universet. Mennesket fikk nå ta plass på siden av andre skapninger, og stige ned av den ubeskjedne pidestallen teologene hadde bygget.
Jorden ble degradert til å være en planet blant andre planeter, som en gang i året fullførte sin rundreise rundt Solen, og som dreiet seg rundt sin egen akse en gang i døgnet.
Noen sier at Kopernikus med sin bok bare kan sammenlignes med den betydning Evklids geometri, Darwins evolusjonslære og Newtons fysikk har hatt for menneskehetens utvikling.
- Av alle oppdagelser og meninger, er det ingen som har utøvet større innflytelse på menneskets sjel enn doktrinen til Kopernikus. Verden hadde knapt erkjent at den var rund og komplett i seg selv da den ble spurt om å fraskrive seg det voldsomme privilegiet det er å være sentrum i universet…Det var ikke rart at hans samtidige ikke ville gi slipp på alt dette, og bød på all mulig motstand mot en doktrine som i sin omdanning autoriserte og krevde en frihet i meninger og en storhet i tanken som hittil ikke bare hadde vært ukjent, men som ikke engang hadde vært drømt om, skriver Johann Wolfgang von Goethe.
Les mer…
De Revolutionibus Orbium Coelestium
De revolutionibus Innholdsfortegnelse: (se nederst i dok)
Og bilder av hvordan den så ut
Den Tyske Orden
Thales fra Milet
Thales fra Milet
Newtons fysikk
Den unge Isaac Newton
Newton som etablert vitenskapsmann
Albert Einstein
Albert Einstein
Pythagoras fra Samos
Aristarkhos fra Samos
Aristarkhos fra Samos
Plutark
Plutark
Parallakse
Eratosthenes fra Kyrene
Klaudios Ptolemeios
Klaudios Ptolemeios
Hipparchos fra Rhodos
Apollonius
Trigonometri
Albert de Brudzewo
Giordano Bruno
Galileo Galilei
Du er løsningen?
DE VISES STEN
Etymologi: ty. Stein der Weisen, eng. philosophers’ stone, mlat. lapis philosophorum
de vises sten, av mellomalderens alkymister brukt som betegnelse for stoffer som de mente at de kunne fremstille, og som hadde den egenskap at de kunne forvandle uedle metaller til sølv og især til gull. Troen på de vises sten hadde sin opprinnelse i den kinesiske alkymi og dens forsøk på å omdanne forskjellige metaller til gull ved hjelp av visse stoffer eller «eliksirer». Fra den kinesiske alkymi spredte denne oppfatning seg til den arabiske og videre til den europeiske alkymi, hvor betegnelsen eliksir fortrinnsvis ble brukt av de eldre alkymister, mens de yngre foretrakk betegnelsen «de vises sten» for det gulldannende stoffet. – At metaller på denne måten kunne bli til gull, hvilte på den oppfatning at alle metaller, unntatt gull, var ufullkomne og syke, og at de ved påvirkning av eliksiren eller de vises sten kunne bli helbredet ved at de ble omdannet til gull.
Både fremstillingen, sammensetningen, egenskapene og virkemåten av så vel eliksiren som de vises sten er beskrevet i en lang rekke mer eller mindre fantasifulle beretninger i et gåtefullt og til dels helt uforståelig, allegorisk språk. Eliksiren blir ofte omtalt som et pulver som kan strøs på de uedle metaller, og virkningen blir sammenlignet med sjelens livgivende virkning, med surdeigens virkning eller også med slektens forplantning. Om de vises sten heter det at den er en perfekt enhet av «filosofisk svovel» og «filosofisk kvikksølv». Ofte blir den sammenlignet med og beskrevet som den røde edelsten karfunkel. Også rent gull blir foreslått anvendt som de vises sten.
Om virkningen av de vises sten heter det at dens kraft blir større jo oftere den blir «multiplisert», dvs. jo flere ganger det metall som skal foredles ved dens hjelp blir pulverisert og underkastet ny behandling. Dersom stenen opprinnelig forvandlet 1000 ganger sin vekt til gull, vil den etter første multiplikasjon omdanne 10 000, etter den andre 100 000 og til slutt en uendelig mengde av sin vekt. I det hele var det karakteristisk for de vises sten at en ganske liten mengde var tilstrekkelig til å forvandle store mengder uedle metaller til sølv eller gull. Hos alkymisten Arnold de Villanova, som levde i Barcelona og Sicilia på slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet, heter det f.eks. «hvis alt havvann var varmt kvikksølv eller smeltet uedelt metall og bare en liten mengde av denne medisin ble kastet på det, ville alt vann bli til gull eller sølv».
Også mange andre egenskaper ble tillagt de vises sten. Ut fra den oppfatning at det som kunne befri metallene fra deres urenheter og fullkommengjøre dem, også måtte kunne befri det menneskelige legeme fra dets skrøpeligheter, mente man at både eliksiren og de vises sten hadde helbredende virkning på alle slags sykdommer og var et middel til å forlenge livet og oppnå udødelighet. Videre mente man at dersom man var i besittelse av de vises sten, ville ingen andre kunne motstå; f.eks.ble stenen holdt under tungen i en rettssak, ville den få motparten til å tie.
Selve fremstillingen av de vises sten ble beskrevet som en meget tidkrevende prosess som kunne ta måneder og helt opp til to år. En usedvanlig stor grad av tålmodighet var derfor nødvendig. Som utgangsmateriale, materia prima, ble brukt alle slags stoffer både av uorganisk og organisk natur, svovel, kvikksølv, arsenikk, sølvnitrat, gullklorid, alun, salpeter og boraks, dessuten metallegeringer, glass, edelstener, alle slags planter og forskjellige dyriske produkter som egg, blod, hår, urin, ekskrementer m.m. Utgangsstoffene ble underkastet en lang rekke sublimasjoner, destillasjoner, glødninger, hvorunder det ble lagt stor vekt på de fargeforandringer som stoffene gjennomgikk ved de gjentatte, tidkrevende behandlingene.
Etter som tiden gikk, ble den delen av alkymien som beskjeftiget seg med fremstillingen og anvendelsen av de vises sten et stort og lønnsomt arbeidsfelt for bløffmakere og sjarlataner, og det er neppe noe annet som mer har bidratt til å gi alkymien det vanry den etter hvert fikk. (Se også alkymi.)
Bidra!
Foreslå endring
Kom med innspill
Legg til lenker
Forfatter: Haakon Haraldsen
Artikkelen ble sist endret (se historikk).
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: de vises sten. (2011-12-31) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/de_vises_sten
Fagansvarlig for Kjemi (Kjemi)
Håvard Karoliussen
?
Comments Off
Noen som vil kjøpe et maleri av meg?
Comments Off
Det
hadde vært gøy med en blogg, der jeg kunne vært mer privat Som at jeg stod nesten opp til en perfekt morgen, o.s.v Med bilder og Men så har jeg fått et godt råd. Med en hilsen fra Dalai Lama igijen. En dyp en ettersom det var…..
Comments Off
Noen ganger står
jeg rett og slett opp på feil bein. Også blir det ofte så at er man irritert for en ting. Så er man irritert for alt, men nå har jeg lært at egentlig så…. kommunikativ psykoterapi:) Også… Jeg har så mye i hodet. Men jeg har lært masse må jeg si:) Og jeg er veldig interessert i å forandre meg til det bedre. Alltid til det bedre. På alle måter:) Granateplefrø!
Comments Off
Har gjort det
Comments Off
Nå har jeg
forelsket meg I Bob Geldof